Mias Interiør

tirsdag 4. desember 2012

På en benk i yttergangen...

:-)

6 kommentarer:

Tinis vita hem20:41 4. desember 2012
Vackert har du pyntat på bänken :)
Ha en god fortsättning på veckan!
kram Tini
SvarSlett
Camilla sin verden21:58 4. desember 2012
Så koselig :)
Ha en fortsatt fin kveld :)

Klem fra Camilla
SvarSlett
Just a Little Vintage22:01 4. desember 2012
Så koselig :-)!
Jeg bruker CS6(Adobe Photoshop CS6)når jeg redigerer bilder! Og tusen takk for hyggelig kommentar, det varmer:-)!!
Ha en herlig uke videre og kos deg masse!!
Klemmer!!
SvarSlett
Ulencja22:03 4. desember 2012
Cudna świeca ...Pozdrawiam pa...
SvarSlett
Fire Hjerter09:57 5. desember 2012
Så koselig bilde. Ha en trivelig dag.
SvarSlett
Gabriella15:21 5. desember 2012
Vacker bild! Och vilken underbar grön färg på vågen.
SvarSlett

Hei! Tusen takk for at du tar deg tid til en kommentar! Jeg setter stor pris på hver eneste en! :-) Nyt denne dagen! Klem <3

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)

HEI!

Koselig at du er innom bloggen min, håper du kan finne inspirasjon her! Her skriver jeg mest om oppussing/restaurering av vårt hus fra 1920, som vi startet på sommeren-09! Hos oss ønsker vi å ha den gode sommerhusfølelsen hele året, og pusser opp/innreder i lyse farger. Vi jobber med å få tilbake husets gamle sjarm, med malte tregulv, bjelker i taket og panel på veggene!
Interiøret består for det meste av gamle møbler, mange av dem er funnet i huset!

Jeg svarer på spørsmål under kommentarene, men send meg gjerne en mail om du ønsker det:
post@miasinterior.no

Klem-Mia

Følg Mias Interiør på Facebook

HVERDAG....

Når en morgengretten unge slår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes og geitostmaten
eltes mellom fingre som er klønete og små…
Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite – det er du som gjør din dag og tinning grå.
Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve midt i hverdagen
og strevet og tålmodigheten din har satt sin strek…
Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg – hvem er stor og hvem er liten da?
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda`n blir til sønda`n, du ber en stille bønn
da om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan`ke love at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morgenklem.
Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite – det er du som gjør din dag og tinning grå..