Mias Interiør: Naturlig jul...

torsdag 13. desember 2012

Naturlig jul...

God torsdagskveld til DEG!

:-)

Klem-Mia

6 kommentarer:

Tre Engler22:59 13. desember 2012
Enkelt og vakkert:)
Klem Merete
SvarSlett
Bolettes hus23:37 13. desember 2012
Åh, så fint! Elsker naturjul!!
SvarSlett
Blåbærtua06:43 14. desember 2012
Så nydelig:)natur inn i hus er flott:)
Fin helg til deg!
SvarSlett
mirjamsdrøm06:57 14. desember 2012
Herlig!!
God adventshelg til deg :)
Klem
SvarSlett
Ingvild-Christin08:27 14. desember 2012
Å så nydelige bilder, helt vakkert er det med naturen på den måten :)
Ønsker deg en god adventshelg :)
klem
SvarSlett
Trines Hus og Hage09:37 14. desember 2012
Kjempefint!
Veldig koselige bilder med natur i bruk som julepynt.

God helg ønskes deg!
Klem Trine
SvarSlett

Legg til kommentar

Last inn mer ...

Hei! Tusen takk for at du tar deg tid til en kommentar! Jeg setter stor pris på hver eneste en! :-) Nyt denne dagen! Klem <3

HEI!

Koselig at du er innom bloggen min, håper du kan finne inspirasjon her! Her skriver jeg mest om oppussing/restaurering av vårt hus fra 1920, som vi startet på sommeren-09! Hos oss ønsker vi å ha den gode sommerhusfølelsen hele året, og pusser opp/innreder i lyse farger. Vi jobber med å få tilbake husets gamle sjarm, med malte tregulv, bjelker i taket og panel på veggene!
Interiøret består for det meste av gamle møbler, mange av dem er funnet i huset!

Jeg svarer på spørsmål under kommentarene, men send meg gjerne en mail om du ønsker det:
post@miasinterior.no

Klem-Mia

Følg Mias Interiør på Facebook

HVERDAG....

Når en morgengretten unge slår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes og geitostmaten
eltes mellom fingre som er klønete og små…
Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite – det er du som gjør din dag og tinning grå.
Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve midt i hverdagen
og strevet og tålmodigheten din har satt sin strek…
Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg – hvem er stor og hvem er liten da?
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda`n blir til sønda`n, du ber en stille bønn
da om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan`ke love at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morgenklem.
Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite – det er du som gjør din dag og tinning grå..